Jeg har en stund tenkt om jeg skulle skrive litt om min endret situasjon her i hjemmet. Det føles veldig rart å blogge når jeg ikke lengre kan skrive VI.....når jeg nå er bare MEG her hjemme. Etter over 11 år har mannen min og jeg valgt å gå hvert til vårt. Det har vært en tung avgjørelse og vi har virkelig kjempet for å få det til å gå. Men noen ganger hjelper det bare ikke, selvom du aldri så mye vil! Det eneste jeg er utrolig takknemlig for er at det er ikke en 3 person involvert i dette. Men det gjør utrolig vondt. Og selvom jeg prøver å smile og le, så går det nesten ikke et sekund jeg tenker på om dette var det rette.....Men innerst inne vet jeg svaret. Det er ikke godt for barna våre heller, når det blir for mye uenighet. Men en "skilsmisse" er nesten som en begravelse, det ikke blir sendt blomster til! Det er tøft, og man må bare prøve å ta en dag om gangen! Vet at dette blir veldig personlig, og jeg har drøftet dette veldig lenge med meg selv. Men jeg velger å dele dette med dere, slik at dere skjønner at nå skriver jeg mer jeg...og ikke så mye mer vi....Så slipper dere å lure...Jeg vet at med tid og stunder så kommer jeg til å få det mye bedre alene, selvom det er utrolig tøft akkurat nå! Men jeg er takknemlig for at jeg har familie og venner som støtter meg i den vanskelige tiden! Og til alle dere herlige damene her i blogglandia som jeg også setter pris på! Det har gjort godt for sjelen og kunne rømme hit og tenke på noe annet! Ha en fin natt! Klem fra Linda
